Bjj-ing in Luxembourg

På søndag møtte jeg min tante og hennes mann i sentrum, så kjørte vi til Remich for å ta en båt langs Moselelven som skiller Luxembourg og Tyskland. Det var veldig fantastisk å se alle vingårdene på begge sider. JA! Luxembourg produserer MASSE vin! Hvit og musserende, mange er faktisk ganske gode :D Det var en veldig fancy båt med bufee etc. Men var veldig hyggelig å være med familie som jeg ikke har sett siden jeg var 4 kanskje....?

Jeg dro fra hostellet 10:30 og var ikke hjemme igjen før 19:00... Var ganske sliten, og med tanke på at Angela og jeg var ute dagen før i Claussen. Barstripe i sentrum.

På kvelden satt jeg å surfet litt da jeg plutselig kom over et MMA akademi! Og finnes det MMA var det et lite håp om at de også hadde Bjj, og hva tror du ikke de hadde!!!!!!!!! Lykke! Jeg

sendte mail og fikk svar dagen etterpå. Måtte løpe, og det var en grei busstur unna.

Jeg fikk låne en gi og var med på den ene treningen de har i uka.. Det var veldig morro! Deilig å trene litt, man blir jo så rastløs når man vet man ikke får rullet noe.. Men synes det er imponerende at det 6. minste landet i verden har Bjj :p hoho!

Tidligere på dagen var jeg med Angela, vi dro hjem til henne og lagde mat, og vi har de som tradisjon å gå oss bort nå... Det er jo interesant :p hvertfall når hun ikke vet hvor hun bor.. Var

en fransk mann som følgte oss nesten hele veien :D. hoho.

Bumpy Ride :)

På hostellet her er det som på mange hosteller; flere som reiser alene, en gruppe småunger med en lærer, en gruppe som skal feste (faktisk feire Octoberfest), en asiatisk jente som nesten ikke snakker engelsk, en utadvendt japaner, en amerikaner som nok har vært her en stund, en gjeng med idrettsmennesker og to italienere som sitter ovenfor meg og spiller poker på nett.

Frokost er servert tidlig. Så tidlig at 09:30 var Angela og jeg på lang vei mot Luxembourgs store attraksjoner. Høres kanskje ikke så tidlig ut, men jeg måtte våkne 07:45 for å rekke alt.

Vi gikk ute, og av alle ting klare vi å gå oss bort, eller, jeg aner ikke hvordan vi endte opp hvor vi endte opp... Dette resulterte i at jeg lærte noe nytt på fransk "Ou je suis?"- Hvor er jeg?. Kanskje litt mer nyttig enn "gratulerer med dagen", "sommerfugl" eller "kan jeg få melk please" som jeg kan på luxembourgsk.

Vi gikk langs elven, snakket, tok bilder og var plutselig et helt annet sted. Vel, gaten vi endte opp i var selvfølgelig gaten hvor min inngifte tante har en butikk, så den måtte jeg jo lete etter.

Der møtte jeg Edith som jeg ikke vet når jeg sist møtte (kanskje jeg var 4?).. Det var hyggelig bortsett fra at jeg blir veldig forvirret av hvor mange klemmer man skal gi. Tre kyss på kinnet, jeg ville gi en stooor klem jeg, så jeg prøvde å holde henne igjen, men.. jah... du skjønner sikkert hva jeg mener.. I Brasil er det to-tre-en avhengig av hvor du er.. Forvirrende... men sånn kan det være ;).

Jeg ble invitert til middag. Det gleder jeg meg til! Vet ikke når da.

I kveld skal Angela (som skal bo her i 5mnd) ut på byen. Så får vi se om luxembourgere kan get down with it!

Fantastisk atmosfære!

og ps. man trodde jo aldri at en fra Norge skulle si det, men det er dyrt her..... hahaha, for klær, sko og alt det der vi jenter bryr oss om! :p

it's a Pitty!

Okay. Vet ikke hva det er, men når man reiser føler man seg ofte veldig inspirert. Så da var det vel ikke så veldig kreativt å starte en ny blogg, men sånn ble det jo nå da.

I går ankom jeg Luxembourg. Etter nesten null søvn, x antall piller for flyturen, en sandwich, flybytte, masse søvn var jeg endelig fremme. For de som kjenner meg vet de at jeg ikke er noe glad i å fly, og jeg MÅÅÅ sitte ved midtgang. Jeg vet det ikke er logisk, men hvis vi styrter vil jeg ikke at noen skal sitte i veien min til å komme ut. Le hvis du vil, men sånn er det nå. Da jeg skulle sjekke inn glemte jeg da å be om midtgang, men folk pleier jo å være veldig hyggelige. Panikk angst er det jeg får piller for, og er vel ikke noe bedre enn å kalle det panikk jah. Men etter å ha tatt en så er det helt utrolig hvor treigt alt går. Altså, sånn man forestiller seg en slow-mow. film er.. Sånn blir jeg. Da jeg kom på flyet ville mannen ved siden av meg ikke bytte. "Jeg foretrekker her jeg.." som han sa så "pent". Tror ikke jeg klarte å reagere på det før jeg landet..

Spennende å være i et nytt land. Jeg satte meg på bussstoppet og håpet at riktige buss skulle stoppe. Da jeg så den hoppet jeg bare på. Jeg prøvde å spørre en dame om stoppet jeg hadde på en papir bit, hun svarte på fransk, så på engelsk, så på fransk og enden på visa var at hun ikke kunne hjelpe meg fordi hun ikke hadde brillene med seg.. Men bussmannen sa han visste hvor det var "I tell you!" som han sa. Etter at vi hadde kjørt rundt i sentrum passerte vi et hus jeg synes jeg hadde sett før, og etter en stund så jeg bussmannen så på meg fortvilet og sa "Mademoiselle! I forgot!!". Så da var det tilbake til flyplassen :). Hva skal man si? Jeg har jo ikke dårlig tid! Turen gikk først tilbake, så stod vi i 15 min et annet sted, flyplassen igjen og så fikk han meg til å gå av riktig.

Hostellet ligger veldig fantastisk til. Rett ved en bru og masse fint. Vi var 5 jenter på rommet totalt, jeg gikk en tur rundt alene for å nyte landet hvor jeg er fra, spiste en pizza, gikk innom en sience telt og så på ting boble og annet, og så forsvant jeg inn i dyp søvn.

Det er forresten en veldig hyggelig spansk jente på rommet mitt, Angela, vi er allerede facebookvenner og har store planer for lørdagen.