luxfragispaengensk!

Kommunikasjon - (fra latin: communicare, «gjøre felles»)

Har du prøvd å kommunisere med noen som ikke snakker det samme språket som deg? Hvor du står å sier det samme ordet om igjen og om igjen.. Det kan både være enkelt og vanskelig. Noen mennesker er helt loste, mens med andre kan det være enklere. Sånn er det med bopa (bestefar) og meg. Bopa snakker luxemburgsk (ja, som jeg har sagt hundre ganger før; det er et språk ;), fransk, tysk, italiensk og tiny, tiny spansk.. Jeg snakker norsk, engelsk, portugisisk, tiny tiny spansk, og de få setningene og ordene jeg kan på luxemburgsk hjelper meg ikke stort annet til å små-le av :). Våre samtaler går på

luxfragispaengensk!

Vi snakker ikke det samme språket, men samtidig gjør vi det. Vi har samtaler om familie, om Oslo, om da han var i militæret, om studiet mitt, om jobbene hans, om gamledager, om fremtiden etc. Språk - "(på riksmål også sprog) er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare kommunikasjonssymboler". Det går i ett sett. Vi klarer også å spøke, fortelle vitser, le av hverandre.

Det er hyggelig å kunne kommunisere uten å helt ha det samme språket.

on the road again..

Denne gangen ble reisefølelsen litt ambivalent. Reise til Luxembo

urg var supert, men å reise fra Oslo føltes noe rart. Det har vært mange følelser i sving hos mange. Sorg, sinne, samhold og glede.

Å fly med meg kan være litt krevende. Jeg er ikke så glad i å være i lufta og hvis jeg ikke får midtgang kan jeg egentlig nesten la være å fly. Min "flyglede" blir forsterket når jeg stresser. Da jeg våknet innså jeg at jeg hadde litt dårlig tid. Da jeg var innom jobben innså jeg at jeg kanskje ikke rakk det. Jeg løp, med 15 kilo på ryggen til bussterminalen og ventet på bussen som aldri kom. Jeg hadde 5 minutter da jeg spurtet av bussen, men det det gikk nå bra.

4 timer i Tyskland... Det er litt rart, med alt som har skjedd i Oslo å sitte i Munchen og se på nyheter om Norge.

Da jeg skulle på flyet oppdaget jeg at jeg skulle på det minste flyet EVER! Altså, JEG måtte nesten bøye meg da jeg gikk langs midtgangen..

Vel fremme, og bopa (bestefar) og hans samboer møtte meg på flyplassen! Så da var det bare å få tingene på plass og dra ut å spise :)