feels like home!

Dykking på El Nido har vært helt fantastisk. Ikke bare dykkingen, men menneskene jeg har møtt via dykkingen. Submariner Diving Center tok meg virkelig inn i varmen og jeg tror til og med kapteinen på båten (ikke det at det sier dere så mye) synes det var litt trist da jeg dro. Jeg tilbrakte ganske mye tid på båten. Det ble fortalt mange grove vitser på tagalog, det vil si jeg bare regner med det på grunn av den sporadiske latterkrampen...
Lion fish, et av havets vakre skapninger.
Sea slug.. Etter noen dykk er det de små tingene som betyr noe.

En fantastisk gjeng og en fantastisk kveld!!!

JAA! Endelig soool! Av mine nesten tre uker på Filippinene hadde jeg 5 dager med sol! 4 av dem i El Nido.. Da syklonen var passert satte man utrolig pris på litt ekstra uv-stråling!
Pukka Bar. Karene i bildet dro jeg med fra Puerto Princesa til El Nido. Pablo (til venstre) er den mest randome fyren jeg har møtt. Et utrolig stort hjerte, og jeg må ærlig si at morsfølelsen min har aldri vært større! Og det er litt rart når man føler man må "beskytte" en kar på over tretti for omverdnen. :) Alt fra at en krabbe ikke heter "squid" på engelsk til at man må bruke solkrem! :D

The best guys I have met in a loooong time! Fytti! De fikk meg til å føle meg hjemme og var hovedgrunnen til at jeg synes det var urtrist å reise fra El Nido!

:D
Buko! Du kan være en kokosnøtt! :D
"Do you like Piña Colada? And getting caught in the rain..."



HONG KONG! And welcome to Isaks place! :D
Mitt lille rede i stuen til Isak (hvor jeg forsåvidt sitter nå og skriver). Det var utrolig hyggelig å se Isak. Og så er det morro å se hvordan Hong Kong er. Skal jeg være ærlig hadde jeg nok ikke klart å bo her.. Men det er en relativ cool atmosfære over hele øya. Sentrum er stappfull av folk, mens du kan se de grønne fjellene mange tar trekking-turen.
In HK-town!

Men så har du Lamma Island som ligger 20 min unna med en båt som får deg til å føle du er på Tusenfryd.. En qute liten "hippi-øy" som består av to "større" villages.. Turen mellom dem tar rundt halvvannen time, så jeg gikk til den ene og tilbake igjen.

I dag snakket jeg med en Hong Kongneser som sa at hun syntes HK var en ganske liten by.... :)

Arealet er kanskje ikke det største med tanke på antall innbyggere som bor her, but still...

The peak! Hong Kongs høyeste punkt.

Noe som betyr den 7 minutters lange togturen opp dit er relativt bratt.. Jeg står rett, men føler jeg er en del av Matrix...
Imorgen bærer det avgårde til Bangkok igjen. Lander midnatt og venter på Imrane som lander 6:15... Men men tanke på flommen der er det kanskje like så greit å bare henge på flyplassen ;) finne meg en god benk... But yeah.. Det var en liten oppdatering.. Så nå har du vel fått med deg det :)

Filippinene

Velkommen til Manila hvor folket er mange, trafikken er kaotisk og fremkomstmiddelet er disse vanene. Alle sender pengene frem til foreren og sier hvor man skal. Naar man sitter forann gjelder det aa prove a folge med.. ;)

Uansett hvor man reier er det bra og smart aa kunne si noen basic setninger paa spraaket. Da ler de godt av deg og jeg tror at sansynligheten for aa bli overpriset er noe mindre ;p

Dette skiltet uroet meg litt da jeg leste det mens jeg satt paa et toalett. ?!?!??! Jeg maatte forsiktig titte ned i toalettskaalen for aa sjekke at det ikke var noe der.. :|

Ny vantur.
Og jeg vant over italieneren paa rommet mitt i basketball :)
Senere ble det ut paa byen. Et lite sted med et lokalband som bare spilte amerikanske coverlaater, men stemningen kunne man ikke klage paa. Justin og Ralph from US.

Det ble to netter i Manila og Saa satte jeg meg paa flyet til Puerto Princesa, Palawan som er en oy noe sor. Der motte jeg flere gjester paa hotellet jeg booket paa og det ble en sen kveld jeg ikke angret paa :)
Peter, en lokal jente, Jose, moi, Andrew og Pablo.

Saa fant vi en haung med smaa valper paa gaten og adopsjonsfolelsen var stor!
Sent paa kvelden satt vi og horte paa noen spille paa gata. Det var utrolig kult. Alle filippinerne jeg har mott saa langt har vart utrolig hyggelige. Kanskje noe litt mye. Alle kaller meg Ma'm noe som er litt uvandt.

Dagen etter dro Pieter, Pablo og jeg til El Nido som er nord paa Palawan. Det vil si jeg rakk det nesten ikke, ble noe overrasket da det banket paa doren min og de sa vanen hadde kommet. Jeg, som ikke engang hadde klart aa sette paa klokka kastet alt i baggen min og lop ned. Det var en 7 lang biltur hvor vi satt most 4 der det burde ha vaert 3.. Etter noe uvaer og ganske mange bomper var vi fremme. El Nido er veldig fint. Det er veldig turistifisert, men siden det er lavsesong er det nesten ingen her. Jeg betaler 400 pesos for mitt rom med dobbelseng, som er rundt 60kr.. Badet er delt og kanskje ikke norsk standard naar doren ikke kan laases og dusjen er over toalettet, men jeg bryr meg ikke :)

Andre dagen var det snorkling paa ulike oyer og jeg maatte beskytte det som ble solbrent fra dagen for!


WOW! der er det jeg har aa si. Det er utrolig mange fine koraller og MAAASSSSSE fisk. Maatte svomme gjennom et hull for aa komme til "small lagoon" og vi lunsjet paa en oy. Haaret mitt er utrolig slitt og jeg dro for aa klippe meg.
Da ser du saann ut... Ble jeg fornoyd? Nei. Ble det for kort? Ja. Var det gjevt? Nei. Menmen, naar du betaler 13 kroner kan du vel ikke klage.
JAAAA, jeg har dykket for forste gang! Saa maaaasse, bla en sea turtle! :D
Fatastisk! JA! Mens det over var masse vind og sjo pga tyflonen som suser rundt nord i Filippinene var jeg under vann og drev avgaarde som en sel. Det maa btw nevnes at jeg vaaknet av regnet og vinden. Det var full liv i gardinene mine og man foler seg plutselig veldig liten.
Hvert fall naar man moter denne fisken.
Var paa 13 M (sorry mor, de sa 12,5 var max for begynnere) paa det dypeste og jeg maa si at jeg har bestemt meg for aa fortsette kurset for aa faa Open Water sertifikat. Maa bare sjekke kontoene forst :p.
Smiiiil! Du er i El Nido!!!

Salamat!

Welcome to Bangkok!

Da kom forste lille innlegg gitt. Det er alltid vanskelig aa skrive etter en stund, for det har skjedd saa mye...

Jeg kan vel starte med aa si at jeg nesten ikke kom med flyet fra Brussel. Jeg, som satt fornoyd i en bar og observerte den fulle nederlenderen som hadde mistet vennene sine danse litt for seg selv, horte visst ikke at de hadde ropt navnet mitt over hoytaleren flere ganger. Boarding stengte 20 min for avgang og jeg kom traskende rolig 10 min for... Da holdt de paa aa lete etter bagasjen min for aa ta en av flyet ;p. Men, etter et opprop over hoytaleren paa flyet om at alt var min feil saa floy vi avgaare.



Bangkok har alt.
Bangkok er kjent paa thai som "Krung Thep Maha Nakhon" som betyr "englenes by".
De kaosfylte gatene og markedene hvor det kryr av mennesker som skal selge deg mat og klaer er noe helt annet enn hva jeg er vandt med fra Brasil. I Bangkok tar det ikke slutt. I tillegg kommer scooterene som skal presse seg gjennom folkemengden. Det vel rundt 8,200 000 innbyggere i byen...






Thaimat er fantastisk! mmmmm... Jeg kastet meg ut i det forste dagen og spiste mat paa gaten. Det var saa sterkt at jeg tror uansett bakterier saa dode de av all chilien. Det har saa langt gaatt helt fint. Det er fantastisk god mat. Helstom hadde nok stengt alle bodene han kunne tenker jeg..

Vi kjorte til The lying Buddha eller "Temple of the Reclining Buddha" or in thai "Wat Phra Chettuphon Wimon Mangkhalaram Ratchaworamahawihan" i en Tuk Tuk (tuk-tuk-tuk-tuk... mhm). Artig. Det vil si at Tuk Tuk sjaaforer aer kjent for aa vaere litt mafia-preget og man messer ikke med dem, man maa ogsaa passe paa vesken sin naar det kjorer motorsykler forbi.

Wat Pho var fantastisk!



Sawadee Kah - Hallo
+
Kop Kuhn Kah - Takk
= det kommer man langt med :)
























Vi tok en baat langs The Chao Phraya river paa kveldstid. Det var niiiice. Det ble et lite disco paa baaten (harry nok), og da er det bare aa kaste seg ut i det og folge flowen.. "shake-shake". Hvis man ikke ville danse var det nok underholdning aa se paa alle indierne godt over 40 aar staa aa riste paa alt som kan ristes..



En ting jeg ikke klarer aa vende meg til var alle prostituerte og hvor mange thai-kvinner som legger ann paa eldre vestlige menn. Vi var ute for aa spille billiard og det var kanskje 70 mennesker i lokalet. Jeg var den eneste vestlige kvinnen der og resten av jentene var ladyboys og thaijenter. Jeg har ikke noe imot det saann generelt bare saa det er sagt, folk skal faa gjore som de vil, men alt er relativt.. ;)

Ah, jeg har masse mer aa skrive, men naa har jeg startet backpackingen i Philippinene. Her deler jeg rom med 6, men i natt var vi bare tre. David fra Italia og "husker-ikke-navnet-paa" fra Palau (ja Frida, jeg tenkte aa sende med deg kontakten hans, han er mega kul og random). So, we snakkes.

Turtagrø og fjellfilmfestivalen!

Fjellfilmfestivalen i Jotunheimen 2011. Egentlig var det litt tilfeldig at jeg fikk vite om denne festivalen. Det eneste jeg visste var at den passet meg PERFEKT! Turer, film, foredrag, øl, mat og telt i fjellet. Det kan nesten ikke bli bedre en det!

Lang historie kort tok jeg en buss fra Oslo klokken 22:00 torsdagen. Jeg var fremme i Vågåmo klokken 03:40 på natten. For de som ikke vet ligger Vågåmo i Vågå kommune i Oppland kommune. Etter en iskald vandring til hotellet sov jeg utrolig godt de tre timene jeg var der.

Da jeg våknet fant jeg dette skiltet på hotellet som jeg føler passet veldig bra!

Vågåmo er kanskje ikke kjent for så mye, men den lille bygden som ligger sammenklemt mellom ulike berg og fjell er utrolig sjarmerende med sin stavkyrkje. En av mytene i bygda er om et "gjenmurt" hull i berget. Det sises det bodde et stort troll der før i tiden som nå sitter godt innesperret i berget. Om kveldene kastes det lys over hullet slik at man alltid skal kunne være beredt dersom det skulle slippe ut!
Nok om Vågåmo...

Jeg tok en lokalbuss til Lom, betalte 63kroner for ærlig som jeg er måtte jeg betale for voksen. På bussen til Vågå snek jeg meg til en studentbillett for å kunne spare nesten 300kroner.. Så karmaen måtte på plass igjen, eller.. Jeg ville hvertfall ikke risikere enda dårligere karma... Da jeg kom til Lom skulle jeg ta bussen videre til Turtagrø. Uviten om at det kun var sommerruter og det etter august ikke er en eneste buss som kjører over fjellet. "Du er på feil side av fjellet jenta mi" sa busssjåføren rolig.. "Jah.." tenkte jeg.. Der kom karmaen min fra studentrabatten. Etter et par telefonsamtaler og tips fra utrolig hyggelige og hjelpfulle busssjåfører var svaret at jeg måtte haike.

En av busssjåførene oppdaget en skolebuss som stoppet på bussstasjonen. Han løp bort og vinket på meg. "Du kan sitte på her et lite stykke". Jeg slang baggen min inn og satte meg blandt turklare lærere og elever. De skulle til Galdhøipiggen. Galdhøipiggen er en del av Jotunheimen hvor også Turtagrø ligger. Eneste som kunne vært et problem er at Galdhøipiggen ligger i Oppland, mens Turtagrø ligger i Sogn og Fjordane...

På Bøverdalen hostel fikk jeg låne tusj og en gammel plakat. Og der stod jeg, på veien med all bagasjen i håp om at jeg ikke trengte å stå mer en et par timer.. Jeg hadde fått en kaffekopp og ventet i spenning. Det tok tid før første bilen kom. Jeg smilte på full munn og bilen passerte meg.... Jaja, kanskje jeg ikke skal skremme dem neste gang, tenkte jeg.. Det lønner seg kanskje å se nogenlunde normal ut. Men etter noen minutter hørte jeg "Hallo?!" bak meg. BILEN HADDE SNUDD! Mitt fantastiske smil hadde stoppet en mor og en datter på vei til Sogndal. De sa de snudde fordi jeg så så ensom ut der jeg stod, men jeg vet at de egentlig tenkte at dette var et menneske de ville bli bedre kjent med!

Jeg statte meg inn og 50minutter, svingete veier, høye fjell, litt small talk, latter og noe bilsyke senere var jeg vel fremme på Turtagrø!

Velkommen til Turtagrø Hotell!

Du kan se teltet mitt på bildet, det er grønt.

Det var en helt fantastisk utsikt! Helt utrolig! Det kan ikke forklares, det må oppleves!

Jeg bestemte meg for å gå en tur. Turtagrø ligger noen timer fra Fannaråken turisthytte. Det er Norges høyeste turisthytte på hele 2049m.o.h.
På bildet under ligger det til venstre for meg, men skyene er i veien så man ser ikke toppen.

Jeg må ærlig innrømme at etter 3 timer søvn, haiking, buss, sette opp telt hadde jeg lite energi og orket desverre ikke å gå opp. Jeg gikk to timer fra Turtagrø da jeg skjønte at å gå tre timer til ikke var aktuelt.

MHM! Det var fullt av bær! Amanda plukket fornøyd!! :D

Nå ligger turtagrø helt i enden av dalen. Så jeg kom meg et stykke innover, bare ikke så mye oppover.

Jeg sloknet i teltet mitt da jeg kom tilbake og våknet opp da det var fesivalstart. Det var flere kortfilmer og ulike foredrag. Fredagen hørte jeg på tre jenter som går Nordkapp-Lindesnes. Jeg så en fantastisk dokumentar om tre menn som klatrer over 8000 m.o.h om vinteren. Hvis du har to minutter er det et lite klipp av den her.

COLD:

http://turfilm.com/?p=579

Jeg så flere småfilmer og fikk nye venner. Det er jo kanskje litt sært å dra på fjellfilmfesivalen ;p.

Denne kortfilmen "Sukkertoppen" (nei, ikke i Brasil) ble vist ute og er viser "topp-samlere" på en humoristisk måte. Legg merke til fjellene i bakgrunnen. Man kan jo ikke klage på det akurat!!

Styggedalsbreen! Amanda sa seg frivillig til å bære tauet (og alt utstyret til meg) i 2,5 timer oppover.. Det ble god trening kan man si!

Og plutselig lå den forann oss!

På med hjelm, sele, tau og stegjern og vi var klare til å gå!

Hei og hopp her kommer jeg!

Vi fikk gode instrukser og litt historier underveis.

Det er ikke så ille på bre nei..

Med stegjern og tau var det bare å sette seg og nyte utsikten med matpakken!

Sitteunderlaget ble delt med de som skulle redde livet mitt om jeg falt og visa versa.

Etter tre timer på bre og to timer gåtur tilbake til Turtagrø var det deilig å kunne slappe av litt, dusje en iskald dusj (det er jo sjeldent man har dusj når man telter da) og få i seg litt proviant.

Det var flere morsome fordrag og filmer. Her er klateren Andy Kirkpatrick som holder foredrag. Han klatret blandt annet El Capitan med sin kone som da var lam i bena.

Her sitter folk klare for å se kortfilmer. Selv om det er 5 grader på kvelden virket det mye kaldere og jeg angret på at jeg ikke tok med meg vinterjakka.

Av foredragene må jeg si at høydepunktet var Jarle Andhøy fra Beserk fortelle om Beserks historie. Utrolig funny kar og spennende å høre om samhold og eventyr, og tragedie og forlis.

Lørdagskvelden ble selvfølgelig avsluttet med "dunjakke-disko". Det var veldig morsomt i 20 minutter, men resten av min kveld ble tilbragt rundt et bål med mennesker fra hele landet.

Det virket ikke som om alle hadde et sted å sove da jeg fant disse to på verandaen i dusj-huset.

Og! Det hadde jeg glemt. Jeg lurte jo på litt hvordan jeg skulle komme meg hjem igjen. Sette opp et "Oslo" skilt på Turtagrø. Muligheten var jo evt. å høre med bussen som kom opp om de hadde plass til meg på vei ned.

Da jeg spiste frokost lørdag morgen satte det seg to Oslo-karer ved siden av meg og vi begynte å snakke. Jeg fortalte at jeg hadde haiket opp. Da jeg stod og gjorde utstyret klart for brevandring kom han ene løpende mot meg og sa "du! det slo meg at du kanskje ikke har skyss tilbake til Oslo". Det stemte jo og han sa jeg kunne sitte på med dem :).

Heyhey. Du har tydeligvis lest hele. Jaja, håper du ikke kjedet deg.

Og HVIS du mot formodning kunne tenke deg å dra på fjellfilm til nesteår så

http://www.fjellfilm.no/ be my guest.

Hiv og hoi!

ps. overlev skrivefeil... Jeg er sliten og bare taster løs på tastaturet og satser på det beste ;)