søndag 11. september 2011

Turtagrø og fjellfilmfestivalen!

Fjellfilmfestivalen i Jotunheimen 2011. Egentlig var det litt tilfeldig at jeg fikk vite om denne festivalen. Det eneste jeg visste var at den passet meg PERFEKT! Turer, film, foredrag, øl, mat og telt i fjellet. Det kan nesten ikke bli bedre en det!



Lang historie kort tok jeg en buss fra Oslo klokken 22:00 torsdagen. Jeg var fremme i Vågåmo klokken 03:40 på natten. For de som ikke vet ligger Vågåmo i Vågå kommune i Oppland kommune. Etter en iskald vandring til hotellet sov jeg utrolig godt de tre timene jeg var der.





Da jeg våknet fant jeg dette skiltet på hotellet som jeg føler passet veldig bra!



Vågåmo er kanskje ikke kjent for så mye, men den lille bygden som ligger sammenklemt mellom ulike berg og fjell er utrolig sjarmerende med sin stavkyrkje. En av mytene i bygda er om et "gjenmurt" hull i berget. Det sises det bodde et stort troll der før i tiden som nå sitter godt innesperret i berget. Om kveldene kastes det lys over hullet slik at man alltid skal kunne være beredt dersom det skulle slippe ut!
Nok om Vågåmo...



Jeg tok en lokalbuss til Lom, betalte 63kroner for ærlig som jeg er måtte jeg betale for voksen. På bussen til Vågå snek jeg meg til en studentbillett for å kunne spare nesten 300kroner.. Så karmaen måtte på plass igjen, eller.. Jeg ville hvertfall ikke risikere enda dårligere karma... Da jeg kom til Lom skulle jeg ta bussen videre til Turtagrø. Uviten om at det kun var sommerruter og det etter august ikke er en eneste buss som kjører over fjellet. "Du er på feil side av fjellet jenta mi" sa busssjåføren rolig.. "Jah.." tenkte jeg.. Der kom karmaen min fra studentrabatten. Etter et par telefonsamtaler og tips fra utrolig hyggelige og hjelpfulle busssjåfører var svaret at jeg måtte haike.






En av busssjåførene oppdaget en skolebuss som stoppet på bussstasjonen. Han løp bort og vinket på meg. "Du kan sitte på her et lite stykke". Jeg slang baggen min inn og satte meg blandt turklare lærere og elever. De skulle til Galdhøipiggen. Galdhøipiggen er en del av Jotunheimen hvor også Turtagrø ligger. Eneste som kunne vært et problem er at Galdhøipiggen ligger i Oppland, mens Turtagrø ligger i Sogn og Fjordane...




På Bøverdalen hostel fikk jeg låne tusj og en gammel plakat. Og der stod jeg, på veien med all bagasjen i håp om at jeg ikke trengte å stå mer en et par timer.. Jeg hadde fått en kaffekopp og ventet i spenning. Det tok tid før første bilen kom. Jeg smilte på full munn og bilen passerte meg.... Jaja, kanskje jeg ikke skal skremme dem neste gang, tenkte jeg.. Det lønner seg kanskje å se nogenlunde normal ut. Men etter noen minutter hørte jeg "Hallo?!" bak meg. BILEN HADDE SNUDD! Mitt fantastiske smil hadde stoppet en mor og en datter på vei til Sogndal. De sa de snudde fordi jeg så så ensom ut der jeg stod, men jeg vet at de egentlig tenkte at dette var et menneske de ville bli bedre kjent med!


Jeg statte meg inn og 50minutter, svingete veier, høye fjell, litt small talk, latter og noe bilsyke senere var jeg vel fremme på Turtagrø!





Velkommen til Turtagrø Hotell!


Du kan se teltet mitt på bildet, det er grønt.




Det var en helt fantastisk utsikt! Helt utrolig! Det kan ikke forklares, det må oppleves!





Jeg bestemte meg for å gå en tur. Turtagrø ligger noen timer fra Fannaråken turisthytte. Det er Norges høyeste turisthytte på hele 2049m.o.h.
På bildet under ligger det til venstre for meg, men skyene er i veien så man ser ikke toppen.





Jeg må ærlig innrømme at etter 3 timer søvn, haiking, buss, sette opp telt hadde jeg lite energi og orket desverre ikke å gå opp. Jeg gikk to timer fra Turtagrø da jeg skjønte at å gå tre timer til ikke var aktuelt.





MHM! Det var fullt av bær! Amanda plukket fornøyd!! :D




Nå ligger turtagrø helt i enden av dalen. Så jeg kom meg et stykke innover, bare ikke så mye oppover.



Jeg sloknet i teltet mitt da jeg kom tilbake og våknet opp da det var fesivalstart. Det var flere kortfilmer og ulike foredrag. Fredagen hørte jeg på tre jenter som går Nordkapp-Lindesnes. Jeg så en fantastisk dokumentar om tre menn som klatrer over 8000 m.o.h om vinteren. Hvis du har to minutter er det et lite klipp av den her.
COLD:

http://turfilm.com/?p=579

Jeg så flere småfilmer og fikk nye venner. Det er jo kanskje litt sært å dra på fjellfilmfesivalen ;p.





Denne kortfilmen "Sukkertoppen" (nei, ikke i Brasil) ble vist ute og er viser "topp-samlere" på en humoristisk måte. Legg merke til fjellene i bakgrunnen. Man kan jo ikke klage på det akurat!!





Styggedalsbreen! Amanda sa seg frivillig til å bære tauet (og alt utstyret til meg) i 2,5 timer oppover.. Det ble god trening kan man si!






Og plutselig lå den forann oss!




På med hjelm, sele, tau og stegjern og vi var klare til å gå!







Hei og hopp her kommer jeg!





Vi fikk gode instrukser og litt historier underveis.







Det er ikke så ille på bre nei..








Med stegjern og tau var det bare å sette seg og nyte utsikten med matpakken!





Sitteunderlaget ble delt med de som skulle redde livet mitt om jeg falt og visa versa.







Etter tre timer på bre og to timer gåtur tilbake til Turtagrø var det deilig å kunne slappe av litt, dusje en iskald dusj (det er jo sjeldent man har dusj når man telter da) og få i seg litt proviant.







Det var flere morsome fordrag og filmer. Her er klateren Andy Kirkpatrick som holder foredrag. Han klatret blandt annet El Capitan med sin kone som da var lam i bena.




Her sitter folk klare for å se kortfilmer. Selv om det er 5 grader på kvelden virket det mye kaldere og jeg angret på at jeg ikke tok med meg vinterjakka.





Av foredragene må jeg si at høydepunktet var Jarle Andhøy fra Beserk fortelle om Beserks historie. Utrolig funny kar og spennende å høre om samhold og eventyr, og tragedie og forlis.







Lørdagskvelden ble selvfølgelig avsluttet med "dunjakke-disko". Det var veldig morsomt i 20 minutter, men resten av min kveld ble tilbragt rundt et bål med mennesker fra hele landet.






Det virket ikke som om alle hadde et sted å sove da jeg fant disse to på verandaen i dusj-huset.







Og! Det hadde jeg glemt. Jeg lurte jo på litt hvordan jeg skulle komme meg hjem igjen. Sette opp et "Oslo" skilt på Turtagrø. Muligheten var jo evt. å høre med bussen som kom opp om de hadde plass til meg på vei ned.




Da jeg spiste frokost lørdag morgen satte det seg to Oslo-karer ved siden av meg og vi begynte å snakke. Jeg fortalte at jeg hadde haiket opp. Da jeg stod og gjorde utstyret klart for brevandring kom han ene løpende mot meg og sa "du! det slo meg at du kanskje ikke har skyss tilbake til Oslo". Det stemte jo og han sa jeg kunne sitte på med dem :).




Heyhey. Du har tydeligvis lest hele. Jaja, håper du ikke kjedet deg.


Og HVIS du mot formodning kunne tenke deg å dra på fjellfilm til nesteår så






Hiv og hoi!

ps. overlev skrivefeil... Jeg er sliten og bare taster løs på tastaturet og satser på det beste ;)

1 kommentar:

  1. Fantastisk innlegg! Til og med karma'en nogen lunde på plass :-) Høres ut som om du har vært på et skikkelig eventyr. Gleder meg til å høre om Asiaferden etterhvert! Tøffe dama! <3

    SvarSlett